URO
Skur 2, Stavanger
29.08.-07.09.2025

Sveinung Nygaard (f.1954) avsluttet sin kunstutdanning ved Kunstskolen i Stavanger i 2024. Tidligere har han blant annet etablert og drevet velrenommerte Galleri Gann, i Sandnes. Nygaard har i lange perioder tegnet og malt for seg selv, men følte også at han fikk et kreativt utløp i arbeidet med å skape balanse og dynamikk gjennom montering av andres utstillinger. Overgangen fra å jobbe med kunst og kunstnere, til å selv bli kunstner, preges av utforsking, frihet og en kombinasjon av høye ambisjoner og respekt for kunstneryrket. Hva er det verste som kan skje? Nygaard vektlegger fordelene ved å etablere seg som kunstner sent i livet, for eksempel opparbeidet erfaring og en økonomisk frihet som igjen muliggjør å jobbe uten stramme rammer, og uten å tenke på hva andre måtte mene. Her finnes også en følelse av dårlig tid, knyttet til alder, som igjen motiverer til intenst og kontinuerlig arbeid.

Utstillingstittelen ‘Uro’ henspiller på alt fra en kroppslig uro, som lengsel, utforskertrang, bekymring og frykt, til den verden vi lever i. Maleriene veksler mellom abstrakte og figurative. Et gjennomgangstema i de figurative er ulike dyr som gjerne står avventende og observerende. De abstrakte maleriene har alle inspirasjon fra naturen. Det kan være skog, lysningen mellom trærne, tjern og fjell. Noen motiver er inspirert av barndomsminner fra Missisippiskogen på Tasta, andre fra turer i Sunnmørsalpene, på Høgjæren og Jærstrendene. Fargene er friske og fint avstemte mot hverandre. Grønn, blå og gul er dominerende. Dersom rødt slipper til, ender det ofte med å forsvinne. Nygaard forteller at han sjelden starter med skisser, men intuitivt lar prosessen vise veg. En farge eller en form leder til neste steg. Teknikken er variert og taktil, fra rolige, lette strøk til store bevegelser, skraping og kasting av maling. Nygaard veksler mellom det tilfeldige og sirlig nøyaktighet i en egen rytme av konstruksjon og nedbryting. Når et maleri er ferdig, kan alle de opprinnelige strøkene være malt over. Tiden i atelieret beskriver han som en stor, komprimert glede, med mye motstand.

I tillegg til arbeidet med maleriene, er Nygaard alltid på leting etter overraskende former i naturen. Utstillingen viser for eksempel installasjonene ‘Uro’ og ‘Dvale’, som begge tidligere har hatt praktiske funksjoner. ‘Uro’ var flyttbur for mink, mens ‘Dvale’ fungerte som fundament for en bro der bilvegen gikk over, mens vannet rant igjennom. En dag ble fundamentet revet opp, trykket sammen til det ugjenkjennelige og forlatt på et jorde. Utsatt for naturlig forvitring og nedbrytning, endret det patina og begynte gradvis å likne en levende organisme som vekket Nygaards interesse. Her er paralleller til Duchamps såkalte readymades, som ‘Fountain’ fra 1917, og til found objects som ble sentralt innen kubismen. Sistnevnte handler om tilfeldige, og tilsynelatende verdiløse objekter, som får et nytt liv som kunstverk, mer eller mindre bearbeidet av kunstneren. I nyere tid ser vi det samme hos kunstnere som Tony Cragg, med sine installasjoner av fossiler, glassflasker og trebiter. Marianne Heskes ‘Gjerdeløa’ som i 1980 ble stilt ut i Pompidou-senteret i Paris, og nå er å finne i Kunstsilo i Kristiansand, er en annen parallell hvor også objektets historie er sentral. En fellesnevner er den utforskende tilnærmingen, preget av skaperglede og fascinasjon for form, material, historie og funksjon, heller enn status og markedsverdi. For Duchamps handlet readymades om å avmystifisere kunst, og lage rom for det lekne og uhøytidelige. Man skulle ikke la andre diktere hva som har verdi, men selv observere verden med et nytt blikk.

For Nygaard handler objektene han finner og tar inn i galleriet om historien, formen og materialiteten. Prosessen fra å en gang ha blitt produsert, fått en funksjon, for så å bli kassert, funnet og tildelt rollen som kunstverk, beskriver Nygaard som en foredlingsprosess. Dette er heller ikke ulikt arbeidet med maleriene som han også kaller en leting etter interessante former og uttrykk som på sitt vis beskriver eller reflekterer tanker, drømmer, minner og følelser mer presist enn andre språk vi har tilgjengelig. Som gallerist var det for Nygaard alltid viktig å få folk innom, og dele sin egen nysgjerrighet og glede ved kunst. Han ønsket å presentere galleriet som noe usnobbete og tilgjengelig, men aldri på bekostning av kvalitet. Nå er rollene snudd om, men entusiasmen og utforskertrangen er lik. Det er med spenning og ydmykhet at Nygaard nå inviterer til egen utstilling.


Tekst av kunsthistoriker Mona L. D. Mørk

UNREST
Skur 2, Stavanger
29.08.-07.09.2025

Sveinung Nygaard (b. 1954) completed his art education at Kunstskolen in Stavanger in 2024. Previously, he established and ran the well-regarded Galleri Gann in Sandnes. Nygaard has dabbled in drawing and painting for long periods but also found a creative outlet in the work of creating balance and dynamics through the installation of other people's exhibitions. The transition from working with art and artists to becoming an artist himself is characterized by exploration, freedom and a combination of high ambitions and respect for the artistic profession. What is the worst thing that can happen? Nygaard emphasizes the advantages of establishing himself as an artist late in life, for example gained experience and financial security that in turn enables work without strict frameworks and worrying about what others might think. There is also a feeling of little remaining time, due to age, which motivates intense and continuous work.

The exhibition title ‘Unrest’ refers to anything from bodily unrest, such as longing, the urge to explore, worry and fear, to the world we live in. The paintings alternate between abstract and figurative. A common theme in the figurative ones is animals that remain still whilst observing. The abstract paintings are all inspired by nature, such as forests, clearings between trees, ponds and mountains. Some motifs are inspired by childhood memories from the Mississippi forest at Tasta, others from trips in the Sunnmøre Alps, in Høgjæren and the beaches of Jæren. The colours are finely balanced with each other. Green, blue and yellow dominate. If red is allowed to appear, it often ends up disappearing. Nygaard says that he rarely starts with sketches but intuitively allows the process to show the way. A colour or a shape leads to the next step. The technique is varied and tactile, from calm, light strokes to large movements, scraping and throwing paint. Nygaard alternates between arbitrariness and meticulous precision in his own rhythm of construction and decomposition. When a painting is finished, all the original strokes may have been painted over. He describes his time in the studio as a great, compressed joy, with a lot of resistance.

In addition to his work on paintings, Nygaard is always on the lookout for surprising forms in nature. The exhibition shows the installations ‘Uro (Unrest)’ and ‘Dvale (Hibernation)’, both of which have previously had practical functions. ‘Uro’ was a mobile cage for minks, while ‘Dvale’ functioned as the foundation for a bridge over which the road passed, while water flowed through. One day the foundation was torn up, compressed beyond recognition and abandoned in a field. Exposed to natural weathering and decomposition, it changed its patina and gradually began to resemble a living organism, which aroused Nygaard’s interest. There are parallels here to Duchamp’s readymades, such as ‘Fountain’ from 1917, and to the found objects that became central to Cubism. The latter is about random, and seemingly worthless objects, which are given a new life as works of art, more or less processed by the artist. In recent times we see the same with artists such as Tony Cragg, with his installations of fossils, glass bottles and pieces of wood. Marianne Heske's 'Gjerdeløa', which was exhibited in the Pompidou Centre in Paris in 1980, and now can be found in Kunstsilo in Kristiansand, is another parallel where the history of the object is central. A common denominator is the exploratory approach, characterized by the joy of creation and fascination with form, material, history and function, rather than status and market value. For Duchamps, readymades were about demystifying art, and making room for the playful and unceremonious. One should not allow others to dictate what has value but observe the world with a fresh eye.

For Nygaard, the objects he finds and brings into the gallery are related to history, form and materiality. Nygaard describes the process from having once been produced, given a function, to then being discarded, found and assigned the role of a work of art as a refinement process. This is not unlike his work with paintings, which he also calls a search for interesting forms and expressions that in their own way describe or reflect thoughts, dreams, memories and emotions more precisely than in any other language. As a gallerist, it was always important for Nygaard to entice people to share his curiosity and joy in art. He wanted to present the gallery as something unsnobbish and accessible, but never at the expense of quality. Now the roles are reversed, but his enthusiasm and urge to explore are the same. It is with excitement and humility that Nygaard now invites you to his own exhibition.

Text by Art Historian Mona L. D. Mørk