Sveinung Nygaard (f.1954) avsluttet sin kunstutdanning ved Kunstskolen i Stavanger i 2024. Tidligere har han blant annet etablert og drevet velrenommerte Galleri Gann, i Sandnes. Nygaard har i lange perioder tegnet og malt for seg selv, men følte også at han fikk et kreativt utløp i arbeidet med å skape balanse og dynamikk gjennom montering av andres utstillinger. Overgangen fra å jobbe med kunst og kunstnere, til å selv bli kunstner, preges av utforsking, frihet og en kombinasjon av høye ambisjoner og respekt for kunstneryrket. Hva er det verste som kan skje? Nygaard vektlegger fordelene ved å etablere seg som kunstner sent i livet, for eksempel opparbeidet erfaring og en økonomisk frihet som igjen muliggjør å jobbe uten stramme rammer, og uten å tenke på hva andre måtte mene. Her finnes også en følelse av dårlig tid, knyttet til alder, som igjen motiverer til intenst og kontinuerlig arbeid.

Utstillingstittelen ‘Uro’ henspiller på alt fra en kroppslig uro, som lengsel, utforskertrang, bekymring og frykt, til den verden vi lever i. Maleriene veksler mellom abstrakte og figurative. Et gjennomgangstema i de figurative er ulike dyr som gjerne står avventende og observerende. De abstrakte maleriene har alle inspirasjon fra naturen. Det kan være skog, lysningen mellom trærne, tjern og fjell. Noen motiver er inspirert av barndomsminner fra Missisippiskogen på Tasta, andre fra turer i Sunnmørsalpene, på Høgjæren og Jærstrendene. Fargene er friske og fint avstemte mot hverandre. Grønn, blå og gul er dominerende. Dersom rødt slipper til, ender det ofte med å forsvinne. Nygaard forteller at han sjelden starter med skisser, men intuitivt lar prosessen vise veg. En farge eller en form leder til neste steg. Teknikken er variert og taktil, fra rolige, lette strøk til store bevegelser, skraping og kasting av maling. Nygaard veksler mellom det tilfeldige og sirlig nøyaktighet i en egen rytme av konstruksjon og nedbryting. Når et maleri er ferdig, kan alle de opprinnelige strøkene være malt over. Tiden i atelieret beskriver han som en stor, komprimert glede, med mye motstand.

I tillegg til arbeidet med maleriene, er Nygaard alltid på leting etter overraskende former i naturen. Utstillingen viser for eksempel installasjonene ‘Uro’ og ‘Dvale’, som begge tidligere har hatt praktiske funksjoner. ‘Uro’ var flyttbur for mink, mens ‘Dvale’ fungerte som fundament for en bro der bilvegen gikk over, mens vannet rant igjennom. En dag ble fundamentet revet opp, trykket sammen til det ugjenkjennelige og forlatt på et jorde. Utsatt for naturlig forvitring og nedbrytning, endret det patina og begynte gradvis å likne en levende organisme som vekket Nygaards interesse. Her er paralleller til Duchamps såkalte readymades, som ‘Fountain’ fra 1917, og til found objects som ble sentralt innen kubismen. Sistnevnte handler om tilfeldige, og tilsynelatende verdiløse objekter, som får et nytt liv som kunstverk, mer eller mindre bearbeidet av kunstneren. I nyere tid ser vi det samme hos kunstnere som Tony Cragg, med sine installasjoner av fossiler, glassflasker og trebiter. Marianne Heskes ‘Gjerdeløa’ som i 1980 ble stilt ut i Pompidou-senteret i Paris, og nå er å finne i Kunstsilo i Kristiansand, er en annen parallell hvor også objektets historie er sentral. En fellesnevner er den utforskende tilnærmingen, preget av skaperglede og fascinasjon for form, material, historie og funksjon, heller enn status og markedsverdi. For Duchamps handlet readymades om å avmystifisere kunst, og lage rom for det lekne og uhøytidelige. Man skulle ikke la andre diktere hva som har verdi, men selv observere verden med et nytt blikk.

For Nygaard handler objektene han finner og tar inn i galleriet om historien, formen og materialiteten. Prosessen fra å en gang ha blitt produsert, fått en funksjon, for så å bli kassert, funnet og tildelt rollen som kunstverk, beskriver Nygaard som en foredlingsprosess. Dette er heller ikke ulikt arbeidet med maleriene som han også kaller en leting etter interessante former og uttrykk som på sitt vis beskriver eller reflekterer tanker, drømmer, minner og følelser mer presist enn andre språk vi har tilgjengelig. Som gallerist var det for Nygaard alltid viktig å få folk innom, og dele sin egen nysgjerrighet og glede ved kunst. Han ønsket å presentere galleriet som noe usnobbete og tilgjengelig, men aldri på bekostning av kvalitet. Nå er rollene snudd om, men entusiasmen og utforskertrangen er lik. Det er med spenning og ydmykhet at Nygaard nå inviterer til egen utstilling.

- kunsthistoriker Mona L. D. Mørk